hits

Kapitalismens hyborg

Mens de vestlige aksjemarkedene stiger i verdi, faller verdiene i vekstmarkedene. Mon tro om det er en styrt og villet utvikling.

Jeg har tidligere pekt p den svake relative utviklingen i vekstmarkeder i forhold til vestlige markeder. Hy relativ prising av vekstmarkeder siden 2007 ble brukt som forklaring p at vekst ikke var noen mirakelkur for avkastningen i fremvoksende markeder.

I grafen ovenfor har jeg vist den absolutte utviklingen i MSCI Emerging Markets- og MSCI World-indeksen i 2013. Mens de vestlige markedene i MSCI World har hatt en fin oppdrift i hele r, har de fremvoksende markedene falt betydelig siden mai; til sammen har det oppsttt et gap mellom MSCI World og MSCI Emerging Markets p 26 prosent i r (34 prosent mlt i norske kroner).

Jeg tror den hyere prisingen av vekstmarkedene er hovedrsaken til at styrkeforholdet mellom indeksene har gtt i favr av de vestlige markedene de siste rene. rsaken til det kende gapet de siste kvartalene tror jeg likevel finnes andre steder. Vi vet at vestlige sentralbanker inkludert den japanske manipulerer markedene. Det er naturlig se for seg at en del av de sentralbankmidlene som gr inn i kapitalmarkedet, til sist finner veien inn i aksjemarkedet. Kan det tenkes at overskuddslikviditet renner lettere inn i de nre markedene enn inn i vekstmarkedene?

Det er liten tvil om at veksten i verdenskonomien er avtakende, selv om konsensuskonomer og myndigheter har prvd overbevise opinionen om det motsatte i kvartal etter kvartal («det snur n hvert yeblikk»). To tredeler av verdens land har ftt nedjustert 2013-vekstestimatene for bruttonasjonalproduktet sitt hittil i r; nr opptellingen BNP-vektes i stedet for likevektes, finner vi at 90 prosent av verdens land har ftt nedjustert BNP-vekstestimatet sitt for 2013. Veksttrenden er utvilsomt ned, og den har pekt ned lenge. Nr vekstpilene peker ned, er det uvanlig at aksjemarkedene er s sterke som MSCI World-markedene er for tiden. Snn sett er aksjemarkedsutviklingen i vekstmarkedene mer logisk enn utviklingen i vestlige markeder.

Vesten har i mange r prediket kapitalismens velsignelse, men siden finanskrisen er det som om Vesten har gtt over til plankonomi – hvor prisen p aksjer og obligasjoner settes av sentralmakten – mens man m til de nye markedene for finne tradisjonell kapitalisme – hvor aktivapriser settes i et velfungerende marked uten sterk innblanding fra den opplyste eliten.

Kanskje jeg bruker for sterke ord om myndighetenes innblanding i kapitalmarkedene, men jeg registrerer at Bank of Englands (BoE) direktr for finansiell stabilitet n bruker ord som myndighetspersoner ikke har brukt tidligere:

«La det vre klart. Vi har med hensikt blst opp den strste statsobligasjonsboblen i historien», sa BoE-direktren Andy Haldane i forrige uke.

Alan Greenspan, den tidligere sentralbanksjefen i USA – som selv var med p blse opp aksjeboblen p 1990-tallet – ble intervjuet p CNBC i forrige uke, og her kom han med interessante uttalelser.

«Jo kjappere vi fr tak p eksessene i sentralbankens balanse – som alle er enige om at er eksessiv – desto bedre […] Jeg tror ikke det bare er et sprsml om nr vi skrur ned [pengetrykkingen, min anm.], men nr vi snur», sa Greenspan i TV-intervjuet for halvannen uke siden.

I takt med fallende vekst faller verdien p aksjer i vekstmarkedene. I de vestlige markedene, hvor den konomiske avmatningen skjer fra et lavere trendvekstniv, stiger aksjeverdiene. Det reiser sprsmlet om Vesten for tiden velger plankonomi foran kapitalisme, og det blir interessant se hvor lenge myndighetene i Vesten lar sentralstyringen g foran den frie prisdannelsen som kjennetegner velfungerende markeder.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar