Kapitalismens høyborg

Mens de vestlige aksjemarkedene stiger i verdi, faller verdiene i vekstmarkedene. Mon tro om det er en styrt og villet utvikling.

Jeg har tidligere pekt på den svake relative utviklingen i vekstmarkeder i forhold til vestlige markeder. Høy relativ prising av vekstmarkeder siden 2007 ble brukt som forklaring på at vekst ikke var noen mirakelkur for avkastningen i fremvoksende markeder.

I grafen ovenfor har jeg vist den absolutte utviklingen i MSCI Emerging Markets- og MSCI World-indeksen i 2013. Mens de vestlige markedene i MSCI World har hatt en fin oppdrift i hele år, har de fremvoksende markedene falt betydelig siden mai; til sammen har det oppstått et gap mellom MSCI World og MSCI Emerging Markets på 26 prosent i år (34 prosent målt i norske kroner).

Jeg tror den høyere prisingen av vekstmarkedene er hovedårsaken til at styrkeforholdet mellom indeksene har gått i favør av de vestlige markedene de siste årene. Årsaken til det økende gapet de siste kvartalene tror jeg likevel finnes andre steder. Vi vet at vestlige sentralbanker inkludert den japanske manipulerer markedene. Det er naturlig å se for seg at en del av de sentralbankmidlene som går inn i kapitalmarkedet, til sist finner veien inn i aksjemarkedet. Kan det tenkes at overskuddslikviditet renner lettere inn i de nære markedene enn inn i vekstmarkedene?

Det er liten tvil om at veksten i verdensøkonomien er avtakende, selv om konsensusøkonomer og myndigheter har prøvd å overbevise opinionen om det motsatte i kvartal etter kvartal («det snur nå hvert øyeblikk»). To tredeler av verdens land har fått nedjustert 2013-vekstestimatene for bruttonasjonalproduktet sitt hittil i år; når opptellingen BNP-vektes i stedet for å likevektes, finner vi at 90 prosent av verdens land har fått nedjustert BNP-vekstestimatet sitt for 2013. Veksttrenden er utvilsomt ned, og den har pekt ned lenge. Når vekstpilene peker ned, er det uvanlig at aksjemarkedene er så sterke som MSCI World-markedene er for tiden. Sånn sett er aksjemarkedsutviklingen i vekstmarkedene mer logisk enn utviklingen i vestlige markeder.

Vesten har i mange år prediket kapitalismens velsignelse, men siden finanskrisen er det som om Vesten har gått over til planøkonomi – hvor prisen på aksjer og obligasjoner settes av sentralmakten – mens man må til de nye markedene for å finne tradisjonell kapitalisme – hvor aktivapriser settes i et velfungerende marked uten sterk innblanding fra den opplyste eliten.

Kanskje jeg bruker for sterke ord om myndighetenes innblanding i kapitalmarkedene, men jeg registrerer at Bank of Englands (BoE) direktør for finansiell stabilitet nå bruker ord som myndighetspersoner ikke har brukt tidligere:

«La det være klart. Vi har med hensikt blåst opp den største statsobligasjonsboblen i historien», sa BoE-direktøren Andy Haldane i forrige uke.

Alan Greenspan, den tidligere sentralbanksjefen i USA – som selv var med på å blåse opp aksjeboblen på 1990-tallet – ble intervjuet på CNBC i forrige uke, og her kom han med interessante uttalelser.

«Jo kjappere vi får tak på eksessene i sentralbankens balanse – som alle er enige om at er eksessiv – desto bedre […] Jeg tror ikke det bare er et spørsmål om når vi skrur ned [pengetrykkingen, min anm.], men når vi snur», sa Greenspan i TV-intervjuet for halvannen uke siden.

I takt med fallende vekst faller verdien på aksjer i vekstmarkedene. I de vestlige markedene, hvor den økonomiske avmatningen skjer fra et lavere trendvekstnivå, stiger aksjeverdiene. Det reiser spørsmålet om Vesten for tiden velger planøkonomi foran kapitalisme, og det blir interessant å se hvor lenge myndighetene i Vesten lar sentralstyringen gå foran den frie prisdannelsen som kjennetegner velfungerende markeder.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits