Amerikansk drøm brister

Medianhusholdningen i USA opplever fortsatt fall i inntektene. De økonomiske ulikhetene har aldri vært større i USA enn i dag.

De kanskje viktigste økonomiske nøkkeltallene har med husholdningenes inntekter å gjøre. Det har lite for seg å ha et høyt bruttonasjonalprodukt hvis verdiskapingen ikke flyter dit hvor den skjer eller verdiene fordeles på et vis som ikke er demokratisk legitimt.

Jeg har flere ganger tidligere pekt på medianhusholdningens inntektsutvikling i USA. I forrige uke publiserte U.S. Census Bureau nye tall, som fanger opp utviklingen i 2011. Den nye statistikken viser at medianhusholdningens realinntekt falt med 1,5 prosent fra 2010 til 2011. Dermed har vi lagt bak oss 25 år uten at realinntekten i USA har steget for den jevne amerikanske husholdning.

Det er ikke bare det at medianhusholdningens inntekt er kraftig ned siden årtusenskiftet. Også de økonomiske forskjellene, representert ved GINI-koeffisienten, er på en alle tiders høy. For første gang i moderne tid tilflyter mer enn halvparten av inntektene de øverste 20 prosentene i samfunnet. Sånn sett er diskusjonen om USA er i en resesjon eller ei, bare av akademisk interesse; for folk flest i USA er nedturen et faktum og valget av adjektiv for å beskrive tilstanden, «resesjonsaktig» eller «depresjonsaktig», må fortone seg som en virkelighetsfjern lek med ord for dem som befinner seg på gal side av medianen. Piffen er ute av USA.

For kort tid siden meldte den amerikanske sentralbanken at den ville sette i gang med den tredje runden med kvantitative lettelser, kalt QE3. Den første runden med slike lettelser, QE1, kom midt under Den store resesjonen, i november 2008. QE2 kom i november 2010, og nå to år etter QE2 kommer altså QE3. De fire siste årene forteller oss at de kvantitative lettelsene ikke har snudd den økonomiske utviklingen for folk flest; spørsmålet er om QE3 vil klare det QE1 og QE2 ikke klarte.

Selv om det er lite som tyder på at folk flest har fått det bedre som følge av den amerikanske sentralbankens historisk omfattende pengepolitiske grep, er det mer som tyder på at aksjemarkedene og risikofylte aktiva løftes opp av Federal Reserve. Normalt er kapitalmarkedene en god ledende indikator på aktiviteten i økonomien for øvrig, men statistikken fra Census Bureau forteller oss som nevnt at de økonomiske ulikhetene i verdens største økonomi bare har økt i kjølvannet av sentralbankens pengepolitiske valg.

De fleste husholdningenes inntekter i USA bare faller og faller. Økonomiske ulikheter mellom amerikanerne har aldri vært større i etterkrigstiden og 20 prosent av befolkningen står for første gang i moderne tid for mer enn halvparten av samlede inntekter i landet. For stadig flere står den amerikanske drømmen i fare for å bli avløst av det amerikanske marerittet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits