hits

Amerikansk drm brister

Medianhusholdningen i USA opplever fortsatt fall i inntektene. De konomiske ulikhetene har aldri vrt strre i USA enn i dag.

De kanskje viktigste konomiske nkkeltallene har med husholdningenes inntekter gjre. Det har lite for seg ha et hyt bruttonasjonalprodukt hvis verdiskapingen ikke flyter dit hvor den skjer eller verdiene fordeles p et vis som ikke er demokratisk legitimt.

Jeg har flere ganger tidligere pekt p medianhusholdningens inntektsutvikling i USA. I forrige uke publiserte U.S. Census Bureau nye tall, som fanger opp utviklingen i 2011. Den nye statistikken viser at medianhusholdningens realinntekt falt med 1,5 prosent fra 2010 til 2011. Dermed har vi lagt bak oss 25 r uten at realinntekten i USA har steget for den jevne amerikanske husholdning.

Det er ikke bare det at medianhusholdningens inntekt er kraftig ned siden rtusenskiftet. Ogs de konomiske forskjellene, representert ved GINI-koeffisienten, er p en alle tiders hy. For frste gang i moderne tid tilflyter mer enn halvparten av inntektene de verste 20 prosentene i samfunnet. Snn sett er diskusjonen om USA er i en resesjon eller ei, bare av akademisk interesse; for folk flest i USA er nedturen et faktum og valget av adjektiv for beskrive tilstanden, «resesjonsaktig» eller «depresjonsaktig», m fortone seg som en virkelighetsfjern lek med ord for dem som befinner seg p gal side av medianen. Piffen er ute av USA.

For kort tid siden meldte den amerikanske sentralbanken at den ville sette i gang med den tredje runden med kvantitative lettelser, kalt QE3. Den frste runden med slike lettelser, QE1, kom midt under Den store resesjonen, i november 2008. QE2 kom i november 2010, og n to r etter QE2 kommer alts QE3. De fire siste rene forteller oss at de kvantitative lettelsene ikke har snudd den konomiske utviklingen for folk flest; sprsmlet er om QE3 vil klare det QE1 og QE2 ikke klarte.

Selv om det er lite som tyder p at folk flest har ftt det bedre som flge av den amerikanske sentralbankens historisk omfattende pengepolitiske grep, er det mer som tyder p at aksjemarkedene og risikofylte aktiva lftes opp av Federal Reserve. Normalt er kapitalmarkedene en god ledende indikator p aktiviteten i konomien for vrig, men statistikken fra Census Bureau forteller oss som nevnt at de konomiske ulikhetene i verdens strste konomi bare har kt i kjlvannet av sentralbankens pengepolitiske valg.

De fleste husholdningenes inntekter i USA bare faller og faller. konomiske ulikheter mellom amerikanerne har aldri vrt strre i etterkrigstiden og 20 prosent av befolkningen str for frste gang i moderne tid for mer enn halvparten av samlede inntekter i landet. For stadig flere str den amerikanske drmmen i fare for bli avlst av det amerikanske marerittet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar